Helse-IT blir alt for ofte oversett når vi snakker beredskap

Beredskap for strøm, vann og forsvar har blitt det store samtaleemnet. Og med god grunn. Men hva skjer med våre livsviktige helsesystemer når krisen setter inn?

Av Brian Fisker, direktør i Systematic Healthcare.

Brian Fisker har tidligere uttalt seg om samme tema til Dagens Medisin. Les artikkelen her: Et journalsystem som ikke fungerer når strømmen eller nettet går, er ikke robust nok.

Tenk deg følgende scenario: Det er vinter, et større strømbrudd rammer flere kommuner samtidig, og det varer i dager. Hjemmesykepleieren skal ut til sine faste besøk hos innbyggere som er avhengige av daglig oppfølging. Hun klarer å komme seg ut uten strøm.

Den virkelige utfordringen er om hun klarer å dokumentere og finne informasjonen hun trenger, uten tilgang til journalen.

For mange norske kommuner er svaret i dag usikkert. Og det bekymrer meg.

Beredskap er blitt en snakkis – bortsett fra i helse-IT

Dette års Arendalsuka hadde over 400 arrangementer viet til beredskap. Det sier noe om hvor høyt temaet står på dagsordenen i norsk offentlig sektor akkurat nå, drevet av en urolig sikkerhetspolitisk situasjon i Europa og en nordisk tech-bransje som nylig advarte om økende cyberangrep mot kritisk infrastruktur i rapporten «A Call for Nordic Digital Resilience».

Helse-IT mangler i denne samtalen.

Samtidig som beredskap diskuteres i det ene møterommet etter det andre, står svært mange norske kommuner nå og skal velge nytt EPJ-system for hjemmetjenesten, uten at robusthet mot nedetid nødvendigvis er et hovedkriterium i anskaffelsen.

Det handler om hele samfunnet

Når jeg snakker om at et EPJ-system må tåle nedetid, mener jeg bortfall som rammer bredt og varer lenge: strømnettet i en hel region, internettforbindelsen i Norge, vannforsyningen som svikter.

Et system som er avhengig av stabil strøm og nett for å fungere i det hele tatt, mangler robusthet for den virkeligheten hjemmesykepleien kan komme til å stå i.

Danmark har vært der før

I Danmark, hvor Systematic også leverer til forsvars- og helsesektoren, har beredskap lenge vært en integrert del av EPJ-anskaffelser, langt mer enn det jeg foreløpig ser i Norge. En del av forklaringen er EU-regelverk som stiller konkrete krav til robusthet, noe som har drevet frem en tydeligere beredskapstenkning i det danske markedet.

København kommune er et godt eksempel. Der tok kommunen selv initiativ til å stille krav om en rekke beredskapsfunksjoner i sitt system for hjemmesykepleien, med utgangspunkt i ett sentralt spørsmål: Hvordan sikrer man forsvarlig oppfølging av de mest sårbare innbyggerne i et worst case-scenario, når sykepleieren er ute hos innbyggeren og ikke på et kontor?

Spørsmålet kommunene bør stille leverandørene

Jeg mener norske kommuner bør stille leverandørene et tilsvarende spørsmål allerede i anskaffelsesfasen:

Svaret bør ikke overlates til en underleverandør.

Beredskap må være en del av selve arkitekturen, fra første linje kode. Som leverandør har vi ansvar for at systemet fungerer godt i en normal hverdag, og like mye ansvar for at det fortsatt fungerer den dagen hverdagen ikke er normal.

Slik løser vi det i praksis

JegI vårt system kan hjemmesykepleieren ha full tilgang til journalen uten nettverksforbindelse i opptil syv dager. Det er lang tid, men når den grensen nås, må hele samfunnet uansett over i en annen fase og finne mer varige løsninger for hvordan de mest sårbare innbyggerne skal ivaretas. Der har verken vi eller andre et ferdig svar ennå.

Vi har også bygget inn mobile printere i løsningene våre, fordi papir fortsatt redder hverdagen når strøm og nett er utilgjengelig over tid, slik at sykepleieren alltid har informasjonen hun trenger med seg ut på besøk.

Fra det utenkelige til det sannsynlige

Det vi tidligere kalte utenkelig, er nå blitt en reell mulighet. Derfor bør hjemmesykepleien og helse-IT stå på beredskapsagendaen sammen med strøm, vann og forsvar. På samme måte bør sikkerhet og evnen til at EPJ-systemet fungerer, være en del av kommunenes krav i anskaffelsesprosessen.